Endringer
i opplæringsloven §2-8 og friskoleloven §3-5
Høringsuttalelse
fra OMOD
OMOD ønsker med
dette å kommentere de foreslåtte endringer i de ovennevnte lover. Vi
vil i det følgende omtale dem under ett, og vi vil fokusere vår høring
på de foreslåtte endringene i forhold til særskilt norskundervisning.
OMOD har ved flere
anledninger de siste årene stilt spørsmål til Utdannings- og forskningsdepartementet
vedrørende norskundervisningen rettet mot minoritetselever i grunnskolen.
Vi har uttrykt bekymring over at departementet har så lite kunnskap
om denne opplæringen, og bedt om at det lages statistikk over hvor mange
som begynner i skolen med NOA (Norsk som andrespråk), hvor mange av
disse som overføres til NOM (Norsk som Morsmål), hvor lang tid elever
i snitt bruker i NOA før de går over til NOM osv.
Så vidt vi vet har
departementet enda ikke oversikt over dette. I seg selv mener vi det
er betenkelig at man foretar lovendringer uten å ha kunnskap om hvordan
dagens ordninger i forhold til særskilt norskundervisning fungerer.
Et minstekrav burde være at man hadde hatt en viss oversikt over hvorvidt
den særskilte norskundervisningen fører frem til departementets mål:
At elevene kan overføres til NOM. Vi ser dette gjenta seg på feltet
etniske minoriteter i Norge: Man foreslår endringer i lover og forskrifter
uten at man har kunnskap om dagens situasjon, eller prøvd å se mulige
implikasjoner av endringene. Vi ber derfor departementet ta initiativ
til at man nå skal få mer kunnskap om overgang fra NOA til NOM, hvordan
NOA fungerer på de ulike skolene, om det er en mal som fungerer bedre
enn andre, hvorvidt det fungerer best med NOA undervisning i felles
klasserom med de som har NOM eller i separate klasserom, om man kan
tenke seg alternative former for norskopplæring av minoritetselever
osv. Det er et prekært behov for forskning i forhold til minoritetselevers
mestring og trivsel i den norske skolen, og i denne sammenhengen den
delen som går på norskopplæring.
Når det er sagt
skal det tilføyes at vi primært er positive til endringen som sådan.
OMOD er av den oppfatning at det er på høy tid at man prioriterer norskundervisningen
for minoritetsbarn. Det at man nå får et sterkere fokus på den særskilte
språkopplæringen er vi derfor positive til.
Selv om vi kan gi
tilslutning til tanken bak endringsforslaget er
vi uenige med departementet som fremdeles vil at skolene selv skal foreta
skjønnsmessige vurderinger av når en elev kan gå fra NOA til NOM.
Departementet skriver: Det
er ikke fastsatt kriterier i opplæringsloven §2-8 om hva som er ”tilstrekkelige
kunnskaper i norsk”. Det må derfor foretas en skjønnsmessig vurdering
av om eleven har slike kunnskaper. Bestemmelsen krever ikke sakkyndig
vurdering, men skolen må foreta en kartlegging av elevens språklige
ferdigheter i norsk, og en vurdering av hva slags språkopplæring som
vil være det beste for denne eleven for å oppnå de beste norskferdighetene.
Det er OMOD sin
erfaring at dette ikke er godt nok. Dersom det er slik at 80 % av minoritetselevene
i Oslo-skolen har NOA, så bør det i seg selv være en indikator på at
skolenes skjønnsmessige vurdering ikke er god nok. Pr i dag sikres ikke
eleven en overgang fra NOA til NOM, og det bør være målet.
Vi har flere eksempler
på barn som behersker norsk men som likevel går i NOA. Departementet
viser også at dette ikke er ukjent da det i høringsuttalelsen står presisert
at en del elever har NOA gjennom hele utdanningsløpet: ”Departementet
mener dette er uheldig da norsk som andrespråk skal være et midlertidig
tilbud elevene har frem til de kan følge den vanlige opplæringen på
norsk”. Vi har videre eksempler på elever som selv får velge
om de vil gå i NOA eller ikke, og som velger NOA fordi det fremstår
for elevene som et enklere alternativ (Selv om departementet hevder
at NOA ikke skal være ”lett-norsk”, så er det en utbredt oppfatning
blant flere av skolene og elevene vi har vært i kontakt med). Videre
er det svært ulik praksis på om det er foreldrene som velger NOA eller
NOM, om det er lærerne eller om det er elevene selv, eventuelt en kombinasjon
av de tre. Er det intensjonen med NOA? Disse eksemplene er for oss med
på å understreke at skolens skjønn alene ikke kan være bestemmende for
om barna skal gå i NOA eller NOM.
Vi ber derfor departementet
om å utarbeide krav til skolene. Det må være et krav at skolen setter
seg klare mål for hvor lenge (ideelt sett) et barn skal være i NOA før
det går over til NOM. Det bør videre være et krav at skolen setter opp
planer for å nå disse målene. Disse planene bør videre være tilpasset
elevens alder (eks: Et barn som begynner i NOA som 7-åring bør i løpet
av et par år være over i NOM, mens det kan være andre mål for en elev
som starter i NOA som 10-åring).
Det bør være krav
til at barna skal evalueres en gang i semesteret, eventuelt en gang
hvert skoleår. Det viktigste er at skolene pålegges å arbeide etter
et klart mål at elevene skal over i NOM.
En viss form for
skjønnsmessig vurdering må alltid være tilstede. Det er viktig i forhold
til å ta individuelle hensyn. Vi er imidlertid av den mening at det
er stor forskjell på skolene i Norge i forhold til hvorvidt de er forberedt
og godt rustet til å gi minoritetselever en god norskundervisning. Et
visst grunnlag bør derfor komme fra departementet sin side. Dette kan
være i form av veiledning, tester, krav til hvordan utvelging av hvem
som skal begynne i NOA/ NOM skal foregå. Skal foreldrene bestemme? Læreren?
Eleven? En kombinasjon av disse? Når departementet skriver at skolen
må foreta en kartlegging av elevens språklige ferdigheter i norsk,
så er det vårt anliggende å påpeke at denne kartleggingen
bør baseres på sentrale retningslinjer. Det er mange årsaker
til dette. En av dem er at dette vil kreve spesialkompetanse som ikke
nødvendigvis hver skole i landet er i besittelse av. En annen er at
retningslinjene bør være offentlige slik at det er mulig for OMOD og
andre å komme med innspill. En tredje er at skolene i lang tid har hatt
friheten til å utvise skjønn, noe som har resultert i at et flertall
av minoritetselevene har NOA. Når departementet nå signaliserer så tydelig
at de ønsker en endring i dette, så må man også endre i tidligere praksis.
Vi ber departementet
endre sitt ståsted i forhold til skjønnsmessig vurdering, og arbeide
for sentrale retningslinjer og at det stilles krav til skolene i forhold
til måloppnåelse vedrørende overgang fra NOA til NOM.
OMOD 29. januar
2004
Ingjerd Hansen (rådgiver)
Anita Rathore (fung
dgl leder)
